Pusjkin er den dikteren og forfatteren som med sine alt-etende forfatterskap satte en tydelig grense mellom det russiske språket som hadde vært før ham og det russiske språket som kom etter. Dette gjør at han er så viktig for oss, russere. Uansett hvor mye moderne russisk skiller seg fra det språket som han selv snakket og skrev. Derfor er det viktig å huske og feire ham. Det gjør man i Russland, og det gjør vi her på skolen.

Første gang markerte Pusjkins fødselsdag — Pusjkindagen —  var i 1999. Zoia fortalte Pusjkins biografi. Det å fortelle Pusjkins biografi er ingen lett oppgave. Blant annet fordi at det er skrevet så mye om ham, men også fordi at Zoia som russer så og si har fått fått mange av Pusjkins dikt og mange små og større fortellinger inn med morsmelka, noe som gjør at det blir vanskelig å få avstand til dette. Avstand er helt nødvendig når man skal fortelle det på et annet språk til folk som har andre referanserammer. Alt dette gjorde at Zoia valgte følgende taktikk og strategi: å servere biografien i porsjoner, år etter år. Engang valgte hun å fortelle om Pusjkinprisen som ble opprettet i 1881 og som deles ut den dag idag. Hun syntes det var morsomt å fortelle om at Tsjekhov og Bunin fikk denne bemerkelsen.

Etter hvert engasjerte Zoia mer og mer studentene selv og vi startet å inkludere rollespill av deler av noen verk. I 2011 laget vi rollespill av eventyr om den døde prinsessen og de syv røver-brødrene. Noen ganger hadde vi helaftens forestillinger. I 2013 satte Zoia opp «Ruslan og Ludmila» med sang og dans. I 2014 var det mindre ambisiøst rollespill av eventyret om gullfisken. I 2015 hadde vi rollespill med «Eventyret om tsar Saltan» – i tillegg til Pusjkins russiske tekst ble alle teksteneogså lest på engelsk. I 2016 valgte Zoia ut noen dikt som hun ba noen studenter om å lese. I 2017 laget Zoia rollespil av en scene fra «Evgenij Onegin» som studentene leste.