Vi har mottatt noen spørsmål om den russiske ortodokse kirkens påskefeiring.

NB: Denne teksten er ikke strikt språklig. Men hører med til språkundervisningen i russisk på den måten at den faller inn under kunnskapsområdet «landkunnskap». I fremmedsspråkundervisning forstår en med landkunnskap formidling av kulturell og materiell bakgrunnsinfo om det området språket en lærer hører hjemme i. Som et middel for språkformidling, blir fremmedspråklærerens oppgave å formidle bakgrunnsinfo  - landkunnskap – om «målspråkområdet».

Innholdsliste

1. Kan tiden før 1. påskedag omtales som påske?
2. Feirer russiske gresk-ortodokse kristne mer enn påskenattsgudstjenesten i Påsken?
3. Hva symboliserer påskenattsgudstjenesten?
4. Hvor viktig påsken er for den russiske-ortodokse kirken i forhold til for eksempel jul og pinse etc?
5. Har russiske ortodokse kristne en annen kalender enn andre? Det vil si feirer dere nyttår på et annet tidspunkt enn oss?
6. God påske er på russisk?
7. Dere sier Kristus er oppstanden – hva er det på russisk?
8. Ja, sannelig oppstanden svarer dere – hva er det på russisk?
9. Og sier dere det bare i påsken eller gjelder det hele fasten frem til påske-gudstjenesten?
10. Russisk-ortodoks er det det samme som gresk-ortodoks? Det vil si har dere samme overhodet med patriarken? Og hva heter han og hvor er hans hovedsete?
11. Har alle gresk-ortodokse kristne samme patriark?

Kan tiden før 1. påskedag omtales som påske?

Nei, tiden før 1. påskedag kalles ikke Påske. I Norge ser vi ikke sjelden at ordet «påske» eller «påskeferie» referer til tiden fra og med Palmesøndag til og med Andre Påskedag. Men i kirkelig sammenheng heter tidsrommet fra Palmesøndag fram til og med lørdagen før Påskedag noe annet enn Påske, nemlig Lidelsesuken. På russisk: «Страстная неделя». Både russisk og norsk har i tillegg noen andre navn på denne uka (Den stille uken - på norsk og Den store uken - på russisk). Men det viktige å huske er at denne uken, Lidelsesuken, begynner på Palmesøndag og var til dagen før Påskemorgen. Med andre ord: Første påskedag hører ikke med til Lidelsesuken.

Feirer russiske gresk-ortodokse kristne mer enn påskenattsgudstjenesten i Påsken?

Dersom en med «påske» forstår den kirkelige høytiden som starter med Påskemorgen, så er svaret cirka nei, de feirer bare denne gudstjenesten.

Men selvsagt foregår det også mange ting før Påskemorgen – fra Palmesøndag til Den store lørdagen (dagen før Påskedag): Palmesøndagsliturgi. Skjærtorsdagsgudstjenester og langfredagsgudstjenester. For å nevne det viktigste.

Når det gjelder selve påskenattsgudstjenesten, starter den med en morgengudstjeneste før midtnatt som rundt midtnatt proklamerer at Kristus er stått opp. Denne går gudstjenesten går deretter umiddelbart over til en liturgi. (En liturgi kan en si tilsvarer en høymesse med nattverd i Den norske kirke.)

Når det gjelder Påske, så er den første påskeuken pluss første søndag etter Påskedag det som det er riktigst å kalle «Påske» – i de gresk-ortodokse kirkene, dvs f.eks. den russiske ortodokse kirken, feiren en faktisk påskenattsliturgien hver dag i disse åtte dagene. Den norske lutherske kirken har noe av det samme med sin 2. påskedag – det er en rest av det med at hele denne uka kalles påskeuka. For det er den uken som blir kalt пасха́льная неделя – påskeuken – på russisk (et annet vanlig navn på denne uka er Светлая неде́ля – Den lyse uken). Men selve påsketiden var lenger enn påskeuka – faktisk nesten helt fram til Pinse – – frem til da er det gjerne skikk og bruk at alle fromme russiske gresk-ortodokse kristne hilser hverandre med «Kristus er oppstanden! Sannelig oppstanden!»

Hva symboliserer påskenattsgudstjenesten?

Alle søndager er en ihukommelse av Jesus siste måltid og hans død og oppstandelse. Men Påskenattsgudstjenesten feirer jo selve oppstandelsen. Påskenattsgudstjenesten er preget av minst disse særegenhetene: 1) Det er den første «normallengde-liturgien» etter fasten – i fastetiden benytter en en lengre liturgi. 2) Prekenen i denne liturgien er en gammel preken skrevet av helgenen Jon Gullmunn (Johannes Krysostomos – russis: Иоанн Златоуст) – han er også ansvarlig for «normallengde-liturgien». Denne prekenen er veldig slående – et retorisk mesterverk, tema er at nå er alle velkommen til nattverd enten en har fastet eller ikke, for Kristus har stått opp og trampet på døden. 3) Evangelieteksten denne dagen er alltid «I begynnelsen var Ordet» – dvs de første versene av Johannesevangeliet. 4) I morgengudstjenesten og liturgien synger menighet og prest mange, mange ganger forskjellige varianter av at «Kristus er stått opp fra de døde. Med døden nedrampet han døden og til dem i gravene gav han liv.»

Hvor viktig påsken i forhold til f.eks. jul og pinse etc?

Påsken er den viktigste. Både folkelig og kirkelig. Bare til Påske lager folk i den grad kaker og mat. Det er da kirkene er fullest. Men når det er sagt, er det vel ikke riktig å dele opp festene til de kristne i viktige og ikke viktige. For alle Krisusfestene (fra Jesu fødsel til hans oppstandelse) hører jo med til de kristnes evangelieum og kan således ikke kuttes ut.

Har russiske ortodokse kristne en annen kalender enn andre?

Feirer de isåfall nyttår på et annet tidspunkt enn andre?

Den julianske kalenderen var den felleskristne kalenderen fram til 1582. Men fra da av innførte paven Den gregorianske kalenderen, som i dag er den vanligste kalenderen verden over. Også Russland benytter denne kalenderen, etter at bolsjevikene i 1918 innførte den. Før det benyttet en i noen grad begge kalendre for å kunne samhandle med resten av verdenen, men den julianske var den offisielle russiske. Og da feiret en nyttår 12 (på 1800-tallet) til 13 (fra og med 1900-tallet) dager seinere enn de med gregoriansk kalender. Da Bolsjevikene innførte den nye kalenderen, fortsatte Den russiske ortodokse kirken å bruke den gamle kalenderen. Det samme gjaldt Den serbiske ortodokse kirken og en del andre ortodokse kirker. Men noen ortodokse kirker, som kirken i Hellas, benytter den nye kalenderen til alt, unntatt når det gjelder selve påskefeiringen, hvor den benytter den gamle kalenderen. Den finske ortodokse kirken er en unntaksortodoks kirke – som bekrefter regelen – de benytter bare den gregorianske kalenderen til alt. I mange gresk-ortodokse land og miljøer er det vanlig å feire «gammel-nyttår», 13 dager seinere enn «vanlig-nyttår».

God påske på russisk

Påskehilsenen er «Hristås våskrese!» Til dette skal en hilse tilbake med «Våistino våskrese». Det betyr «Kristus er oppstanden!» «I sannhet oppstanden». Utover det er det vanlig å si «Gratulerer med festen» — «S pradznikåm» (uttale «s práznikåm») — dette sies ved mange store kirkelige fester eller når en vil gratulere med en stor og festlig – eller gledelig/viktig – hendelse.

Russiske gresk-ortodokse sier «Kristus er oppstanden» – hva er det på russisk?

«Hristås våskrese!» («Kristus [er] oppstått!»)

Dere svarer «Ja, sannelig oppstanden» – hva er det på russisk?

«Våistino våskrese!» («I sannhet oppstått»).

Hilser dere «Krisus oppstått» bare i påsken eller i hele fasten frem til påske-gudstjenesten?

Det er «omvendt» – vi sier det fra Påskedag og fram Kristi himmelfart, noen dager før Pinsen.

«Russisk-ortodoks», er det det samme som «gresk-ortodoks»?

Ja, kort sagt er det det samme. Men la oss i den sammenheng få forklare et par ting.

På russisk heter det ikke «russisk-ortodoks». Det er altså ikke noen bindestrek. Det heter i stedet «russisk ortodoks». Kirken heter offisielt «Den russiske ortodokse kirken». Ordet «gresk-ortodoks» er egentlig en slags modernisering av det greske uttrykket «rom-ortodoks». På Kypros sier en fremdeles om gresk-ortdokse at de er rom-ortodokse. Sammenhengen er slik: Romerriket — det vil si «Østromerriket» bestod til utpå 1400-tallet, da det falt i hendene på muslimene. Innbyggerene i dette kristne riket kalte seg «romere». Det gjaldt også grekerene – de så seg ikke som grekere men først og fresmt som romere. Samtidig ble riket oppfattet som gresk – og den ortodokse kirken ble således oppfatta som gresk, og derfor ble det i moderne tid vanlig å si «gresk-ortodoks». Den ortodokse kristne teologen Georg Florovskij sa om dette at han regnet seg selv som gresk, i den utvidede betydningen av «gresk». Selv var han av russisk ætt. Det å være «rom-ortodoks» ville si – og vil fremdeles si – å stå for den samme type kristen ortodoksi som kirken i Rom-riket stod for. Vi kan ikke historikken bak «romersk-katolsk» men der er det noe av det samme. I prinsippet skulle det vært nok å si bare «katolsk». Men ettersom de gresk-ortodokse (altså: de rom-ortodokse) også oppfatter seg som katolske, så spesifiserer en at en mener romersk-katolsk. Katolikken mener vel ikke med dette at «romersk» i betydningen «borger av Romerrike», men heller «katolsk på samme måte som byen Rom/Roma».

På norsk er det en del forvirring. Desverre er «russisk-ortodoks» en term som benyttes og som også forekommer i ordbøker. Likeledes benytter en «serbisk-ortodoks» etc. Og noen finner på snakke om «norsk-ortodoks». Dette blir feil. De gresk-ortodokse menighetene i Norge omtaler seg ikke selv på denne måten - det er bare i norske ordbøker enn finner det slik.

Finnes det flere typer ortodoksi? Ja. Det finnes f.eks. også koptisk ortodoksi – det vil si at det finnest en koptisk-ortodoks kirke. Ja flere. Det er de kirkene som på en eller annen måte tilhører den egyptiske kirken/kristenheten. Disse er ortodokse på den koptiske, det vil si egyptiske, måten. Det vil si at de fra gresk-ortodoks og romersk-katolsk synsvinkel tradisjonellt har blit sett på som vranglærende kirker. I dag er det ikke uvanlig å tenke at de koptisk-ortodokse kanskje ikke er så vranglærende likevel. Men i denne sammenheng skal vi nøye oss med å si at de har sin egen teologiske og kirkelig tradisjon, som vi kan omtale som «koptisk-ortodoks». For å ta et profant eksempel, så lager Microsoft en kontorpakke som heter «Office» – og ofte sier vi bare «Office» om denne pakken. Men når vi skal skille denne pakken fra andre «Office»-pakker, så må vi si «Microsoft Office» og «Corel Office» etc. På samme måte kaller de gresk-ortodokse kristne seg ofte bare for «ortodokse». Men når de blir sammenlignet med andre som også kaller seg ortodokse, så blir de benevnt «gresk-ortodokse» i motsetning til «koptisk-ortodokse» og kanskje andre som oppfatter seg som ortodoske.

Vi kan være hyperkorrekte og snakke om den «russiske gresk-ortodokse kirken». Kirken i Hellas blir da den «greske gresk-ortodokse kirken».

Har alle gresk-ortodokse kristne samme patriark?

Den gresk-ortodokse kirken er organisert i selvstendige kirker som anerkjenner hverandre. Den består av selvstendige patriarkat og noen få, mindre, selvstendige enheter – f.eks. er kirken på Kypros en selvstendig kirke som ikke tilhører noe patriarkat. Patriarkatene kan forsåvidt deles inn i gamle og nye patriarkat. De eldste patriarkatene (hvorav Paven i Rom og hans område fram til skismaet i 1054 utgjorde ett av dem) har en slags forrang. Patriarken i Konstantinopel regnes som den første blant likemenn – dvs den første blant alle de selvstendige kirkene. Kirken i Russland tilhører Patriarken av Moskva og hele Rus, hvor «Rus» er en historisk – men litt diffus – betegnelse som omfatter Ukraina, Hviterussland, Russland og litt til. Kirken i Russland har således i prinsippet ikke noen nasjonal patriark men har en patriark som de deler med de gresk-ortodokse kristne i Ukraina og Hviterussland. Patriarkatet i Moskva hører ikke med til de gamle patriarkatene – og historien om hvordan den øverste biskopen i Moskva fikk tittelen «patriark» er i seg selv veldig spennende.

Navnet «Den russiske ortodokse kirken» er i prinsippet et navn som bare omfatter kirken i Russland. Moskvapatriarkatets kirke i Ukraina kaller seg «Den ukrainske ortodokse kirken». Noen av Moskvapatriarkatets medlemmer i Ukraina dannet i 1991/1992, i forbindelse med Ukrainas selvstendighet, en utbryterkirke som i dag kaller seg «Kievpatriarkatet». Dette er en gresk-ortodoks enhet som ikke innehar godkjennelse som en egen kirke av felleskapet av gresk-ortodokse kirker og som visst nok for det meste benytter ukrainsk som gudstjenestespråk.

På russisk benytter en ikke uttrykket «gresk-ortodoks». I stedet snakker en bare om «pravåslavnij» – ortodoks. Ordet er ikke så flertydig som ordet «ortodoks» er – det er nærmest synonymt med «gresk-ortodoks». Når det gjelder det opprinnelig greske ordet «ortodoks», så kan det oversettes på mange måter. Hvis du tenker på at «å love» også kan bety «å prise» eller «å lovsynge», så mener vi at «ortodoks kirke» kan oversettes som «rettlovende kirke» — altså den kirken som lover/priser Gud på den rette måten.