Fredag 28. februar ble daglig leder i skolens første 30 år, lærer og lærebokforfatter Zoia Aleksandrovna Nikolskaia, gravlagt i en personlig og verdig seremoni med mange deltakere digitalt og fysisk i Vår Frelsers ortodokse kirke, før kisten ble satt ned på Vestre Gravlund her i Oslo.

Det kom blomster og hilsener både fra studenter (nåværende og tidligere), kolleger, slekt i Russland og Ukraina, venner, studievenner, klassekamerater, Anne Cecilys ballettskole, Hellige Olga menighet og den eritreiske ortodokse menigheten i Oslo – foruten fra meg selv, min slekt, mine venner og mine kolleger. Mange mintes henne også i sosiale medier og på begravelsesbyråets minneside.

Etterpå ble det holdt minnemøte i Majorstuveien 13A. Tilfeldigvis (eller ikke så tilfeldig?) ble Zoia gravlagt mens det var Maslenitsa (ortodoks fastelavn) – en fest som har vært en veldig viktig tradisjon både i Zoias liv og i skolens liv. Og både ved feiring av Maslenitsa og når en minner de døde, er det skikk å spise pannekaker. Derfor oppfordret vi de som ville, til å ta med seg pannekaker.

En av dem som svarte på pannekakeutfordringa, var Zoias tidligere student, Trym Erik Lunde Arnesen.

Trym Erik blir seinere i år 27 år, og startet å lære russisk hos Zoia da han var 14 år – og de var alltid en glede for Zoia når hun fikk unge studenter. Så også med Trym Erik. Han var hennes student i 4,5 år, og oppnådde eksamen på B1-nivå, før han begynte på Universitetet i Oslo, der han tok Bachelor i russisk. Han fortalte meg også at studiene med Zoia gav han et stort forsprang på universitetet.

I løpet av minnemøtet ble det klart at Trym Erik var på jakt etter jobb innenfor sitt fag. Og som skolens direktør og styreleder, inviterte jeg derfor Trym Erik til en samtale neste dag.

Et sovjetisk tanke som Zoia ofte var kritisk til, var ideen om at ingen er uerstattelige. Og det må jo sies at Zoia selv er uerstattelig. Zoia var enn brennende sjel som mestret mange sider av russiskfaget. Men det betyr også skolen ikke leter etter Zoia. Skolen trenger «bare» en dyktig og ydmyk lærer som er villig å ta opp arven.

Og i løpet av møtet ble det klart at Trym Erik framstod som en akkurat så god kandidat som jeg hadde håpet på.

Og ikke noe er bedre enn at han sa ja til å starte allerede fra mandag 3. mars.

Foruten å ha et utmerket grep om russisk, ser jeg det på alle måter som en stor fordel at Trym Erik har gått Zoias skole.

De siste 10 årene tenkte Zoia ofte på hvordan skolen skulle føres videre, og det var ikke noe hun heller ville enn at en student av henne skulle kunne ta skolen videre. Ja, jeg tror ikke Zoia kunne fått noen større «blomst» til sin begravelse, enn beskjeden om at en av hennes egne elever var villig til å fortsette hennes gjerning. Det ville gjort henne så stolt, glad og trygg å vite dette at jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet overbringe henne den beskjeden mens hun ennå var i live.

Mange som bryr seg om skolen, har allerede uttrykt sin glede og støtte til meg for at Trym Erik nå stepper inn.

Kjære Trym Erik – lykke til. Det er fremdels «early days». Men jeg skal gjøre mitt beste for at du skal trives, lykkes og blir værende – det er en forpliktelse jeg har både overfor deg, overfor studentene og ikke minst overfor Zoia.

Og til dere studenter – ta Trym Erik vel imot!