23.oktober 2015 på møte i klubb Samåvar fortalte jeg om russiske dialekter og hvordan de forholder seg til kodifisert språk. I slutten spilte jeg fire opptak med en tekst som ble opplest av personer fra nord og sør. Kortfattet ble det fortalt følgende.

Det finnes to dialekter i russisk: norddialekt og sørdialekt.

Norddialekt finner man i fylkene: Arhangelsk, Vologda, Kåstråma, Novgorod, Vladimir, Leningrad og Nizjnij Novgorod.

Sørdialekt finner man i fylkene: Pskov, Tver, Moskva, Kaluga, Riazanj, Tambåv, Tula, Saransk, Penza, Saratov, Smolensk, Briansk, Kursk.

Nord og sør skiller seg med tonefall, ordbruk, grammatikk og syntaks. Her er de viktigste forskjeller mellom nord fra sør.

I fonetikk:

1. ingen vokalreduksjon i nord (вода [вода́], леса [л’эса́]). I sør som i kodifisert språk: вода [вада́], леса [л’иса́].
2. eksplosiv g i nord, friktativ [γ] i sør
3. ingen uttale av intervokal konsonant i endelser til lange adjektiv i nord (красного [кра́сно:], красную [кра́сну:]). Uttale av disse i sør (красного [кра́снъвъ], красную [кра́снуйу]) lik kodifisert språk.
4. mørk uttale av endelsen i nåtidsformen av verb, 3. person entall (идёт [и́д’о́т] i nord, likedan i kodifisert språk. Lys uttale av denne endelsen i sør (идёт [и́д’о́т’]).

I morfologi

1. samme endelse i dativ flertall og instrumentalis flertall substantiv som sorterer under 1. deklinasjon (холодно девкам, пойду с девкам) i nord. Ulike endelser i sør (холодно девкам, пойду с девками), som i kodifisert språk.
2. dativformen av personlig pronomen jeg i nord мне – lik kodifisert språk. I sør мине.

I sør finnes det neon grupper hvor man har are to kjønn: hankjønn og hunkjønn, men ingen intetkjøn. Da blir f.eks. smøret til smøren.

Kodifisert språk har tilegnet noe fra sør noe fra nord.