6. juni 2012 feiret vi som vanlig Pusjkindagen — den dagen Aleksander Pusjkin ble født. Tilstede var studenter, Zoia og Leif Halvard. Zoia fortalte om diktet «Узник» (Fange). Diktet er skrevet i 1822. På den tiden tjenestegjorde Pusjkin i Moldova og besøkte bl a et fengsel der. Der hadde man et skikk som Pusjkin ble kjent med: på fenselets gådsplass satt en ørn lenket til bakken.

Pusjkin var ikke i Moldova frivillig, og det som han så i fenselet ble kilde til inspirasjon for diktet. Diktets helt er en person som sitter i fengselet og ser gjennom vinduet på en lenket ørn som pikker i rå kjøtt. Ørnen minner fangen om friheten, friheten som de begge ble fratatt.

Pusjkins fange har aldri visst hva friheten var, fordi fangen «ble oppfostret i fangeskap». Ørnen ser på fangen slik som om han med sitt blikk inviterer fangen til å fly bort fra fengselet, som om han med sitt nebb ville si at det er på tide å fly dit hvor fjell hvitnter og hvor havet blåner. Slik var Pusjkins dikt. Det er laget folketoner — eller folkelige toner — til diktet (eksempel på folketone) og tolket det noen ganger etter omgivelsene.

I 2008 kom den russisk-ukrainske filmen «Спасите наши души». (På norsk «Redd våre sjeler». På engelsk «Save our souls». Eller «SOS», på internasjonalt.) Filmen kan sees på nettet. Filmen handler om en arbeidsleir på Tamir-halvøya i det russiske nord i 1942 og hva som sjedde der. Det er en komplisert historie med elementer av krim og kamp om russiske, tyske og amerikanske interesser.

I tillegg er det noen mytologiske fortellinger fra urfolket på halvøya som også har noe å si for handlingens forløp i filmen. Arbeidsleieren består av russere som ble arrestrert og sendt dit for å produsere ting for krigen. Blant de arresterte var en kjent sangerinne fra Moskva. Sangerinnen blir spilt av Jekaterina Goseva. I begynnelsen av filmen synger hun en romanse – Pusjkins dikt til musikken av Irina Gribulina.